Bremselengder og friksjonsfaktorer

Veigrep - friksjonsevne 

Når vi snakker om bilens veigrep, mener vi den evne bilen har til å holde kontakt med kjørebanen i den retning føreren ønsker. Veigrep blir da - vanligvis - det samme som friksjonsevne mellom gummi og underlag. Er det tørr og jevn kjørebane, asfalt - oppnår vi den høyeste friksjon (veigrep).

Den høyeste friksjonen oppnår vi også under bremsing når farten er lav - eller like før bilen stopper.
Består kjørebanen av våt asfalt, vil friksjonen - veigrepet - i de fleste tilfelle være nesten like god med hastigheter opp til ca 60 km/t som på tørr asfalt

Men er farten større, f.eks. 100 km/t vil friksjonen - veigrepet - være meget lav.
Dette kommer av at med så stor fart vil gummihjulene "flyte" oppå den vannfilmen som dekker asfalten.
Som rettledning kan vi sette opp følgende tabell for veigrepet eller friksjonstallet, beregnet for hastigheter opp mot 80 km/t. 

Hellning 
For flat vei er hellningsvinkelen 0.0 %. Oppoverbakke med en stigning på 1:5 er det samme som 20 % stigning. Nedover samme bakke blir da - 20 %. 

Stopplengde er ikke det samme som bremselengde

I dag har de fleste personbiler bremsesystemer som er så kraftige at alle hjul kan ”låses”, om en da ikke har ABS bremser. På tørr kjørebane er det da lett å se bilens bremsespor. Men de avsatte spor er ikke hele bremselengden.
Vi må nemelig være klar over at fra det øyeblikk bremsenbåndene begynner å legge seg inntil tromlene eller skivene og friksjonen er så kraftig at hjulene låses, tar det ca 0,2 – 0,3 sek.

Kjører vi da med en fart av 10m/sek. Og regner påløpstiden til 0,2 sek. beveger altså bilen seg på disse 0,2 sek. under under delvis bremsing ca . 2m før hjulene låses og avsetter spor.

Ved praktiske forsøk og målinger med forskjellige biler, viser det seg at for å beregne den noelunde korrekte fart ved bremsingens begynnelse, må det til det synlige spor legges til ca 20%. På iset og glatt kjørebane ca 10%.
En annen faktor som vi må være klar over ved måling av bremselengden, er at de fleste biler har kraftigere dimensjonert bresmesystem på forhjulene enn på bakhjulene.

Bilens vekt som forskyves forover under bremsingen, sammen med de kraftige dimensjonerte bremser på forhjulene, har til følge at sporene etter forhjulene avsettes på et tidligere tidspunkt enn bakhjulene. Og på noen biler er det reguleringsventiler som hindrer at bakhjulene i å låse seg.

Så vi kan ikke bare slavisk måle bremsesporene og beregne utifra den lengden vi måler.